tolanosturblogg Ut på tur…

Vi våknet til varm, men noe vindfull dag ved Totak. Nå gikk ferden videre på koslige, men noe smale veier. Det ble en pitstop på Esso i Haukeli, før vi tok ferden nedover Setesdalen. En liten stopp på Valle for å beskue klatreruta til Via Fersta. Det hadde vært fristende.? En lunsjstopp nedi veiene ble det før vi svingte av mot Suleskar. Her var det bratt opp, og vi fikk fort en hale vak oss. Disse slapp vi forbi i passende puljer. Sikkert ikke populært å  ligge bak en bobil. Oppe på fjellet ble det smalt og vanskelig å passere hverandre.  Ikke veldig moro å balansere bobilen ytterst på asfaltkanten. Men  det gikk bra hele veien. Det ble middagspause ved Beinesvatnet i Sirdal, og da fikk vi smake regnværet.  Da er det godt å sitte innadørs. Nå ble kompassnåla plassert på Talgje hvor vi skulle vi hilse på gamle kjente som hadde jobbet i Nlm i Oppland i 2006. Veldig koslig å treffes igjen. De skaffet oss en veldig fin bobilplass med strøm etc helt ved sjøen. Nå er kvelden kommet, og regnet trommer på taket.

Da kom siste dag i Rjukan. Etter frokost tok vi avskjed med reisrfølget vårt, Astrid og Mats. De valgte å roe en ekstra dag før de satte nesa hjemover. Trist å måtte skilles slik pga Mats sin skade. Vi reiste opp til Svineroi, der Gaustabanen startet, for å ta turen opp på Gaustatoppen. En fin tur i godt turvær. Litt vind var det på toppen, men ikke direkte kaldt. Tenkte å ta banen ned, men med 1 times kø, valgte vi å gå ned. 2t 30min opp og 1 t 30min ned + mat og kaffepause på toppen. En fantastisk utsikt og tur. Vi storkoste oss. Etter turen reiste vi videre på vår camping tur. Nå sitter vi ved Totak, hvor vi fant en koslig fricamp plass. Solen er gått ned og kun sulua er i farta. Vi koser oss glugg. Vet ikke når vi kommer hjem ???

I dag roet vi ned. Det ble besøk på Vemork Industriarbeidermuseum. Her fikk vi mye historie fra industrien, fagbevegelsen, livet og krigen på Rjukan. Veldig interessant. Viktig å kjenne historien for å kunne se fremover. Mye tankevekkende. Interessant å se hvor langt fremme de var for 100 år siden. Dette er absolutt å anbefale.

Vi sto opp og spiste frokost omtrent samtidig som sola rant over åskanten. Det var ikke spesielt tidlig. Men mat ble det. Deretter ble det å forberede seg på tur. I dag tok vi Krossobanen. 1 time å vente i kø. Men, opp kom vi. Vi skulle gå ned Haddelandsvegen. Trodde det var en grei sti å gå ned. At den var bratt, regnet vi med. Men, så ulendt og bratt var mer enn vi ante. Tok litt vann over hodet. Før vi kom til Solspeilet var svoger uheldig og skled på en sten. Fikk kroppstyngden over benet og ankelen brakk. Hva gjør man da i ulendt terreng? Jo, 113 ble ringt og de sendte SeaKing fra Rygge. Det ble en liten helikoptertur ned til bygda, sykebil mm. Endte med behandling på Notodden. Slik kan det gå. Vi andre måtte gå videre nedover. Solspeilet ble besiktiget, cacher ble notert og vi gikk videre. I et ukontrollert øyblikk mistet jeg balansen, ramlet utfor kanten av stien, gikk 1 ½ gang rundt før jeg greide å gripe fatt i en gammel brukket trestamme. Hvis ikke kunne ferden ha endt lenger ned med ukjent resultat. Jeg fikk kun skrubbsår og noen blåmerker. Englevakt kan man vel si. Det er godt å være i trygge hender. Ferden videre nedover var strabasiøs. Bratt og ulendt. Men, ned kom vi  Det ble en sen kveld med take a away middag i dag. Godt å være tilbake til bilen og slappe av.

Redningsaksjon 

I dag våknet vi på Skree ved Vråvann. En ny dag med sol fra skyfri himmel. Det blir en varm dag i bilen. Etter frokost og klargjøring, gikk ferden videre. En flott tur langs Vråvann. Mange nydelige plasser å se fra bilen. Spesielt når vi nærmet oss Vråliosen. Alt er jo flott i pent vær 🙂 . Turen gikk videre mot Dalen, som ble første stopp i dag. Her ble det is og en liten spasertur i sentrum. Mens damene gikk en runde for seg selv, gikk Mats og Tor Magne for å finne en cache. Denne het “Jol på Rui”. Hentet ut fra søstrene på Rui som har vært på TV programmet Der hvor ingen skulle tru og at nokon kunne bu. Her var det å følge en steintrapp oppover et lite stykke, før vi fant posten. Da dette var gjort og damene fikk se denne spesielle cachen, ble Tor Magne nyskjerring på plassen til disse gamle damene. Fortsatt oppover trappene i det uendelige. Dette var skikkelig trim. Trapper anlagt av sherpaer fra Nepal. Varm, svett og sliten kom jeg til topps. En fin liten husmannsplass med den gamle stua til søstrene, og et hus med en utstilling. Trinnene ble telt på tur ned. Ca 800 trinn. Denne veien gikk søstrene med tunge bører ned til bygda. Imponerende. Etter at jeg kom ned, var jeg både svett, sliten og tørst. Hadde jo ikke med drikke på turen :(. Nå gikk ferden videre mot Rjukan. Her installerte vi oss på Rjukan hytte og Caravanpark. Fikk en ok plass og ble vel oppstallet. Varmt var det, så nå var det godt for noen i sola og andre i skyggen. Sola gikk tidlig ned bak fjellet, og da var det tid for middag. Litt bedre temperatur.  Det ble en liten cachetur her også, men dessverre uten hell. Her blir vi noen dager, da det er litt av hvert som skal utforskes. God natt.

Dagen ved Nomevann begynte slik den sluttet i går. Med strålende sol. Etter frokost startet turen mot Vrådal. Men først måtte vi nedom Vrangfoss sluser. Her ble det både funn av cache  og besiktigelse av slusene. 5 slusekammer med 23m høydeforskjell. Vi fikk se kanalbåtene Henrik Ibsen og Telemarken passere her. En gammel og viktig ferdselsåre og fraktevei fra gamle tider.  Ferden gikk videre mot Vrådal. Etter litt omkjøring og feilnavigering kom vi frem. Her besøkte vi våre venner Astrid og Jan Gunnar. En trivelig ettermiddag og kveld. Datter Ida og familien var også der, og ut på kvelden kom sønnen Kristian hjem. Trivelig å møte dem også. Det endte med at vi campet nederst i veien deres. I morgen går turen i retning Dalen og Rjukan.

Det ble en sen kveld i går. Vanskelig å legge seg i godt lag. Frokost ved Buvann før vi pakket ned for å reise videre. Det ble ikke lenger enn ned til Blaafarveverket i første omgang. Her ruslet vi rundt og kikket på kobolthistorien. Mye repetisjon fra dagen før, men også mye ny info. Imponert over hvor langt fremme de var mht arbeidernes rettigheter bl.a. etter kaffe og vaffel gikk turen videre mot Telemark. Ulefoss var målet, men her var det vanskelig å finne friplass for bobil og bil med campingvogn. Vi endte opp ved Nomevann. En nydelig plass bak en bergeknaus, om enn nær hovedveien. Her ble det middag og rolig kveld med jordbær og is til dessert. Etter en stund ble det badetid. To av oss tok et deilig kveldsbad. Nå har vi sett en nydelig solnedgang over Nomevann. I morgen blir det et besøk til Vrangfoss sluser før ferden går videre.

Da er sommerferien 2021 i gang. Denne gangen har vi lånt oss bobil de første 2 ukene. Planen var en Lofoten tur, men da godværet tok slutt der ble det å sette kursen til sørover. Første etappe ble tatt søndag kveld, og vi tok kvelden ved Buvann. En nydelig plass mellom Blaafarveverket og Vikersund. Like ved Koboltgruvene. Her møtte vi turfølget vårt, Astrid og Mats. Etter en meget sen søndagskveld med prat, så ble mandagsmorgenen tilsvarende lang. En sen frokost ved vannet var ikke feil. Deretter tok vi syklene og syklet de 1,7km opp til Koboltgruvene. Her ble det full dag. Først av alt ble vi med på en 1,5 times omvisning i gruvene. Utrolig interessant historie, som ble startet i 1772 med funn av den første koboltsteinen. Noe som kort fortalt gjorde at kong Carl VII av Danmark, som den gang eide området, startet utvinning av kobolt. Dette ved hjelp av 11 år gamle gutter som slo løs kobolt fra utvunnet stein. Historien sier at kongen gikk etterhvert konkurs, og en tysk ung mann endte opp med å drive gruvene med mer moderne metoder. En interessant historie. Imponerende å se rundt på området der oppe. Ikke alt ble besiktiget, men hadde man tid, så kunne man brukt et par dager. Egen utstilling med Kittelsens produksjoner. Vi valgte å ta en lunsj og kaffe med kjempevafler, jordbærsyltetøy og rømme. Deretter en god rusletur rundt for å se de åpne dagbruddene og gruvegangene. Da vi kom tilbake til campingen vår ved Buvann, var det stadig badegjester som dukket opp utover ettermiddagen og kvelden. En populær badeplass for lokalbefolkningen. Etterhvert roet alt seg, og vi satt igjen ved vannkanten.

Fredag 28.mai var bilen i turmodus, og vi kunne legge ut på årets første helgetur. Målet var å finne en plass ved Skrukkelisjøen, mellom Hurdal og Lygna. Været var helt perfekt. Det var meldt, og det ble vårens første skikkelige solhelg etter en lang og kald vår. Vi var ikke alene med mål  om å dra på campingtur. Nesten alle passende steder langs sjøen var opptatt av bobiler. Men, en plass fant vi. Etter en enkel lunsj,  så var det å sette opp forteltet. Det gikk utrolig greit. Utpå ettermiddagen kom Astrid og Mats med sin lille grønnblomstrete campingvogn. Dermed var leiren etablert. Mye prat, kaffe/te og kos utover kvelden. Litt planlegging av årets ferietur til nord ble også tema. Det kommer egen rapport fra den underveis. 

Dag 2, dvs lørdag, våknet vi til en strålende dag, noe som holdt seg gjennom hele dagen. Etter en koslig og deilig og lang frokost, med blant annet egg og bacon, så ble det ut på tur. Det ble totalt 9km på tur retur Skrukkeli kapell. Her fant vi en geocache. Et fint kapell fra 1923. Tomt ble gitt av grunneier Mathiesen, og som også bekostet oppføringen. Vel tilbake ble det pølser med tilbehør, avslapping og noe prat om sommerens ferietur. Middagen ble grilling av laksepinner med poteter og salat. Is til dessert ble kveldskosen. Det ble for mye lading av powerbank, strøm til kjølebagg, så da gikk Caddyen tom for strøm. Flatt batteri. Da er det godt med en svoger som har strøm på bilen, og leverte strøm kostnadsfritt. Kvelden, ble rolig med prat og litt rusling rundt nærområdet. Takk for i dag.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Søndag rant opp med samme varmen, om ikke varmere. En rolig morgen i morgensola, før de andre kom sigende. En lang og god frokost også i dag. Ellers ble det utrolig rolig utover dagen. Jeg ble faktisk litt rastløs etterhvert. Men, fikk dratt de andre med på en liten rusletur før en sen lunsj ble inntatt. Da var det tid for å rydde opp og rive leiren. Turen hjem gikk ned til Hurdal og opp over Torsetra på vei hjem. Litt leting etter geocacher på veien ble det også. Nå er vi vel hjemme, og må pleie noen alt for røde armer og ben.?

Takk til søster, svoger og kjæringa for ei trivelig helg. Dette frister til gjentakelse. 

PS. Nå er sommerens ferietur planlagt i grove trekk. Den som venter får se.

Nå står en helgetur i bilen for tur. Sommerens ferietur gav mersmak. Været ser ut til å bli veldig bra. 

Jeg var på mange sommerturer sammen med en gjeng karer til Vassfaret og Nevlingen. Sommerleir i kristen regi. Dette var for min del på slutten av 1990-tallet og tidlig 2000 tallet.

Derfor skal det bli trivelig å komme dit igjen. Skrukkefyllhaugen, Skrukkefylla, Hansespranget, Amundheimen, Vassfarplassen, Øvre og Nedre Grunntjern og elva i mellom. Pluss mange andre plasser i området.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Dette skal det bli moro å se igjen.

Da er vi vel hjemme etter en kjempefin tur. Varmt og utrolig bra. Vi slo camp ved demningen til Nevlingen etter å ha vært innom Skrukkefyllhaugen på tur inn. Her var huset til Berte kommet opp i tillegg til et hus til. Flott gjerde rundt, og ivrige frivillige har skapt liv rundt minnet etter Berte Skrukkefyllhaugen. Berte var den siste fastboende frem til 1950. Da ble hun fordrevet derfra av fattigvesenet. Var også en tur nedom Skrukkefylla, som vannet nedenfor heter.  Etter at vi hadde opprettet campen vår og spist, ruslet vi rundt i nærområdet. Deretter var det å nyte kvelden med en flott solnedgang over Bringen og Nevlingen.

Lørdagen tok vi syklene fatt og syklet innover mot kjente steder som Amundheimen, Vassfarplassen og Grunntjernmølla. På Amundheimen og Vassfarplassen hadde det skjedd mye siden jeg var her sist. Mange nye hus var kommet opp, god bevaring av området mellom husene i et samarbeid mellom fylkesmann og grunneiere, med bevist grasslått og vedlikehold. Kun stabburet på Vassfarplassen var det som var kjent fra tidligere. Vassfarplassen, en av brukene fra slutten av 1700-tallet. Deretter gikk turen til brua ved Øvre Grunntjern. Her parkerte vi, og ruslet ned til Mølla. Deretter oppover langs Øvre Grunntjern. Hadde tenkt oss opp til Olsonheimen, men hadde glemt kartet i bilen, huff… Men, en fin tur fikk vi oppover. Utrolig mye blåbær og litt molte fant vi. Eneste som ble fylt, var magen. Vi snudde før vi kom til Olsonheim, så den får vi stikke innom neste gang. Tilbake til syklene, fortsatte vi veien oppover til endes, dvs ved Suluvann. Her var vi bortom Suluvannhytta, før vi satte nesa tilbake til Nevlingen og campen. Da var det tid for en dukkert/avkjøling og avslapping. Resten av ettermiddagen og kvelden ble tatt ved campen. Mye folk ved Nevlingen denne helga. Søndagen var det tid for oppbrudd og hjemreise. Stoppet ved demningen ved Aurdalsfjorden på tur hjem. En flott helg ble det.