Nå er vi kommet frem til siste helg i denne sommerferien. Denne helga blir på hytta i Aust-Torpa i Nordre Land. I dag var planen å ta en fjelltur i Synnfjell. Det er noen topper som venter på besøk. Men, slik ble det ikke dessverre. Det ble noe nøkkelrot som ødela planen. Vi kunne like gjerne synge som røverne i Kardemommeby: Hvor er ………. . I stedet ble det tur i nærområdet. Vi valgte å gå stien til Lundsetra i Snertingdal. Ikke lang tur, men vi tok med oss grensaks og blå bånd og ryddet og merket stien på nytt. Dette er en fin og familievennlig tur på ca 5km fra Finndalsbommen, eller ca 3 km fra Drameidalen. På Lundsetra er det dyregraver fra tidligere tider. I tillegg er det gjort funn av bosettinger fra flere tusen år tilbake. Interessant historie, som historiegruppa i Øvre Snertingdal har jobbet mye med. På tilbaketuren tok vi stidele mot Kråkhugukampen, og fulgte gule og røde bånd. Endel stigning ble det, men en flott tur. Flere plasser med god utsikt mot Snertingdal. Etter en pust i bakken tok vi en liten kikk på røverhula. Her er det en artig historie som hører til. Røverhula ligger på nordsiden for toppen, og litt nede i skråningen i berget. Historien handler om kua Dramei som ble borte. Les nedenfor. Nå var tida blitt så mange at vi rusla vegen ned til hytta. Vi fikk en flott tur, selv om det ikke ble snaufjellet. Vel, tilbake ble det dusj og middag. Nå har vi en rolig kveld. I morgen ryktes det at vi får besøk, så da gjelder det å være beredt. Plutselig er man tilbake på jobb.
Sagnet om kua Dramei, er ei fortelling fra lenge, lenge siden. Gården Lunden, eller Lunna som vi sier på dialekt, har hatt ei seter på Kråkhuggu i århundrer. En kveld kom ikke kua Dramei tilbake til setra med flokken. Budeia begynte å lete etter kua og kom til en dal like øst for Kråkhuggukampen. Der lokket hun på a Dramei og plutselig fikk hun svaret fra ukjente, at hun ikke måtte gå videre, for da ville hun bli liggende ved siden av a Dramei. Det var røvere eller fredløse som hadde tatt a Dramei. Budeia dro derfor tilbake til setra uten kua. Dagen etter gikk hun til bygda, og fortalte om hendelsen. Dette vakte harme i bygda, og mange dro i vei for å fange ku-røverne, men de var forsvunnet. Sagnet sier videre at røverne til slutt ble tatt av dage i Røverdalen ved Gjøvik, og at dette er opphavet til navnet. Også dalen røverne tok a Dramei fikk navn etter hendelsen i sagnet, nemlig Drameidalen. Flere fortellinger og sagn er knyttet til området rundt Kråkhuggukampen. Hvor troverdige de er, er en annen sak, men de lever fortsatt på folkemunne.
(Teksten er hentet fra Boka om Land, skogbrukshistorier).
Stien starter ved enden av Drameidalsvegen og inn til venstreUtsikt mot sørøst- mot Snertingdal Lett å finne frem på gode stier og blå båndEtterhvert kommer du inn på traktorvei som følges frem til Lundsetra Enden av traktorvei Her går du forbi sauekveet mot høyre. Stien til Lundsetra går til venstre og gjennom skogholtetHer passerer stien til Lundsetra Lundsetra Lokalbefolkningen møtte oppJotunheimstien passerer, og her er gapahuk til vandrerneGod, nyttig og Interessant informasjon fra historielagetElg i området Her starter stien opp til Kråkhugukampen God stigning på turenHuff. Her møtte vi trollefarKampen i sikteVi nærmer ossSkipspullen. Sagnet sier at her ligger et vikingskip på bunnIngen hjemme i røverhulaGodt med en hvil før nedstigningen
Da er årets tursommer over for denne gang. 2 uker i bobil, 3 daget i vår Caddy campingbil og ei helg i Aureosen har vært susen. Nå er vi hjemme etter en fin tur fra Aureosen. Et par stopp underveis for litt mat og beinstrekk + en geocache. Nå er det forberedelse for leir til helga, vaksine 2 og pakking av ved som sto på garden da vi kom hjem.Geocache Ved SlettafossenSlettafossenSlettafossen Mat må vi ha – på Vinstra
Da er vi kommet til veis ende på denne turen. Vi våknet til en strålende dag, men dessverre fortsatt med noe vind. Vind er ikke greit når man ikke skal seile. Etter morgenstellet, ble jeg bedt inn til naboen på morgenkaffe. Denne gang ekte god kraftig svensk kaffe. Dette smakte bedre enn Brassero pulverkaffe. Deretter ble det felles frokost for gjengen. Veldig trivelig. Etterhvert dro vi i hver vår retning. To drog til Vemork mm, 4 var klare til å starte hjemturen, og vi gamle hadde igjen å rydde og pakke før vi kunne starte på hjemveien. Turen vår gikk veien om Gaustadtoppen (vi gikk ikke opp i år, for den turen tok vi i fjor) over til Tuddal. En liten kaffe og cachestopp ved kirka, før ferden gikk videre via Notodden. Vi stoppet ved Elgsjø for kaffe og is. Deretter bar det videre. Litt handling i Hønefoss til kjøleskapet hjemme, og middag på Tonys Matbar. Ikke vondt med elgekarbonader og kaffe. Nå er vi vel hjemme. Sekker og bagger ryddes, vaskemaskin klargjøres og kjøkkenhagen sjekkes. “Og alle var enige om at vi har hatt en fin ferietur”. Er det ikke slik skolestilene avsluttes? ? Uansett, dette har vært gode feriedager for oss. Snipp snapp snute….
Felles frokost Klar for avreiseGaustatoppen i sikteTuddalBygdetunet i Tuddal Elgsjø kaffeEn som var glad vi kom hjem. Han passet eiendommen mens vi var borte.
Dag 9 på denne turen. Dette ble en rolig dag. Felles frokost for alle 10. Far greide kunststykket å låse bilnøklene inn i bilen. Flaut. Falch måtte tilkalles. Dette var ikke lett på en 2014 modell VW. Men ved hjelp av luftputer og div klyper på lang fleksibel stang, fikk han trykket på rette knappen på bilnøkkelen. Et kunststykke synes jeg, og var utrolig takknemlig. Nå var dagen og ferie reddet. Silje og gjengen minus veslejenta reiste til Vemork på industri- og forsvarsmuseet. Vi hadde igjen 6 åringen. Det ble lek på campingen og tur inn til Rjukan. Her ble det lek i hoppeslott, ansiktsmaling, litt handling, kaffe, kake og jus til Ingrid. Deretter tilbake før gjengen kom tilbake. Middagen ble fellesprosjekt, med tilberedning av Taco. Guttene spilte fotball og jentene var litt her og der. Dagen ble avsluttet med lydbok for barna før leggetid. Dette blir siste natt i Rjukan. FellesfrokostHoppeslott er populært Stas med ansiktsmaling VentebenkenFritidssysselMiddagsprosjektLydbok for små ogStore
Nå har vi vært ett døgn uten skikkelig nett, så nå blir det fra en 2 dagers fjelltur t/r Rjukan/Gvefseborg-Hellberghytta. Onsdag fikk vi soloppgang over campingen og deilig utefrokost. Ikke lenge etterpå bøttet regnet ned. Vi skulle på fjelltur, og håpet at Yr holdt hva det lovet. Nemlig opphold etter kl.12. Litt før kl.13 lettet været. Vi var på Krossobanen ved ett tiden, og der møtte vi Lars og barna Leon og Ingrid. De skulle også til Helberghytta. Silje, Angelica og Leander kom fra Kalhovd til Helberghytta I dag, og vi skulle møte de der. Vi skulle være med siste etappen ned til Rjukan. Vi fikk en fin tur innover. 2km med stigning
før vi kom opp på snaufjellet. Det var endel motvind, men det gikk fint. Imponert over barna, og spesielt Ingrid på 6 år. Etter 3 og en halv time så vi Helberghytta. Der var også noen som oppdaget oss etterhvert. Nå vi nærmet oss, kom Angelica og Leander og Silje oss i møte. De hadde ankommet en halv time tidligere, etter ca 20km fra Kalhovd. De hadde fått opp teltet, og vi “gamle ” la oss inn på den selvbetjente turisthytta. Etterhvert flyttet vi over til sikringshytta like ved. Den fikk vi for oss selv. Silje og Lars og ungene kunne da være sammen med oss utover kvelden. Det ble godt og varmt etterhvert når ovnen fikk gjort jobben sin. Vi koste oss helt til ungene fikk små trøtte øyne. Vi fikk en god natt på Helberghytta.
Neste dag våknet vi til en skyet dag, men opphold. Etter felles frokost med ungfolket, havregrøt og pannekaker, var det tid for pakking og retur til Rjukan. Kos å få følge Silje, Angelica og Leander den siste etappen fra Dyranut. Leander snublet før start, og slo kneet i en stein. Fryyyktelig vondt. Han slapp derfor sekk. Sekkens innhold ble delvis fordelt, og resten bar Ingrid. Spennende å se hvor lenge hun orket å bære sekken. Leander fikk en paracet for å døyve smertene. I tillegg til staver for å avlaste benet. Turen tilbake gikk utrolig greit. Leander langet ut etterhvert som paracetten virket. Ingrid bar sekken helt ned til Gvepseborg. Ungene var kjempeflinke. En flott fjelltur denne dagen. Er imponert over at de gjennomførte 95km fra freda til torsdag. Kun en hviledag pga dårlig vær. Vonde skuldre var kanskje det værste. Det tar på å bære rundt 25kg over 95km. Det var godt med litt lunsj på kafeen før vi tok gondolen ned. Vel inn på campingen var det godt med en dusj, og skifte vekk turklær. Utpå ettermiddagen kjørte vi sammen med Astrid og Mats inn til Rjukan og spiste pizza. Tror det smakte godt i dag. Vel tilbake var det lek for barna og samling utenfor teltet for oss voksne. Kaffe, nøtter mm, og en trivelig prat. Ungene sovnet i teltene etterhvert. Vi har hatt 2 flotte dager nå. Vi gamle har lært mye om fjellvandring mm. Koslig å få være sammen.
Soloppgang over campingen Klar for turIkke bare i Snertingdal det er dårlige veierVåerovannGaustatoppen med hattHelberghytta Klar for avmarsj VåeroseterVåeroåiVel gjennomført 95kmPå sporetSamlingsstund før natta
I dag ble rolig dag på Rjukan. Denne uka var det matfestival, og da må måtte vi inn og se hva de hadde å by på. Her var det kortreist mat i flere variasjoner. Ost, smør, is, jordbær, bakervarer mm. Etter en rusletur langs salgsteltene, var det tid for kaffe, vaffel og is, og se på livet på torget. Litt senere traff vi på niese Tone med to av sine jenter- Juliane og Mathilde. Veldig koslig å snakke med de. Etterhvert bar det tilbake til campingen for middag og god prat med søster og svoger. I tillegg besiktige livet på plassen. Mye god underholdning det. Kvelden ble avsluttet med ost og kjeks mm. En trivelig dag.Matfestival En trivelig kar på sykkelMøte med slekta En prat på torget
Dagen i dag gikk videre mot Rjukan. En flott tur opp og ned. Flott natur i Norge. Turen gikk over Uvdal langs Sønstevann, videre over Imingfjell. Deretter ned mot Tinn Austbygde langs Austbygdeåi. Videre gikk ferden langs Tinnsjå til Rjukan. Her la vi oss inn på Rjukan hytte og caravanpark. Så var det å parkere camping bilen og slå opp teltet inntil bilen. Sola stekte temmelig godt da vi ankom. Etter en stund fikk vi kjente naboer. Søster og svoger kom med sin grønne vogn og parkerte ved siden av oss. Etter en sen middag, så ble det kaffe og kake og god prat hos naboen.SønstevannSønstevannFra Sønstevann og nordøstoverSolnedgang over campingenSolnedgang over Gaustatoppen
Søndag randt opp med sol og adskillig mindre vind. Dette ser bra ut. Kroppene har fått restituert seg. Etter en avveining, så returnerer vi tilbake til Dyranut, mens datter og barn fortsetter mot Rjukan. Etter en god frokost, skilte vi lag kl.10.15. Vi mot Dyranut 13km, og de til Rauhellern 13km. Kroppene fungerte veldig bra. Vi hadde god tid, og tok flere korte, og noen litt lengre pauser. Godt å få sekkene ned fra ryggen. En nydelig fjelltur fikk vi. Angrer litt i etterkant at vi ikke fulgte planen til Rauhellern. Vel fremme på Dyranut kl.15.30. Der ble det kaffe og rundstykker. Deretter bar det i retning Rjukan for å møte fjellfolket uti uka. Dagen avsluttes med fricamping i bilen på Dagali.Klargjøring før avmarsj, og noen tar avskjed med hestenFarvel Stigstuv Pause må vi haEndelig framme på Dyranut Tid for middag på Dagali.
Feriedag 2 ble avreise fra Ål og ny stopp på Geilo for litt lading og handling. Deretter gikk turen til Dyranut. Lesse av tursekk, for deretter og kjøre tilbake til Halne for å parkere Caddyen. Planen er å havne der for oss gamle.
Vi startet fra Dyranut, med retning Stigstuv turisthytte- 13km. Angelica og Leander ble fort et godt stykke foran. Vi gikk ikke langt, før vi kom til en elv som måtte krysses. To i følget mistet balanse med tung sekk på ryggen. En gikk dessverre i elva, og en holdt seg unna det våte element. Heldigvis ingen skade, men det ble vått å vandre videre. Buksa tørket i vinden, men værre med skoa. Etter endel timer kom vi fram til Stigstuv. Vi eldste var nok litt i overkant slitne. Utrente som vi er. Men tålmodig datter og barnebarn var gode å ha. Vel, fremme var det å sette opp telt. Silje ordnet middag, og deretter var det å krabbe ned i soveposen. Slitne og leie. Nå blåste det opp til rundt 16sm vind og regn. Nå fikk teltet vårt kjørt seg. Men vi sov det meste av natta. Men, dessverre ble det noe vått i teltåpningen.
Etter noe vurdering av formen og været, leide vi eldste oss inn på turisthytta. Det ble en hviledag for allee 5. Tørking av sko og soveposer. Mye spill og kos, og skikkelig 3-retters middag på kvelden. Det var godt å hvile slitne kropper.
Et nytt er forbi, og vi er i gang med en mini ferietur. Denne gang sammen med datter og 2 barnebarn. En ferietur med utfordring. Nå skal vi gå i fjellet noen dager. Men, på vei til fjells ble det overnatting på Ål i Hallingdal – Park4night.
God natt.
KrøderenNoen i telt, og andre i bilenVed kraftstasjonen på Ål.